Hjem

24.04 – Fra ville aper på Gibraltar til sommerfugler i Benalmádena – Semana Santa i undervurderte Málaga – en ettermiddag i vakre Nerja til uoppdagede Antequera, videre til historiske Córdoba og dagstur til Granada med lynvisitt til Sierra Nevada!

Legg igjen en kommentar

Hola – otra vez!:)

Da var vi halvvveis på reisen! Jeg kjente det var vemodig å skrive halvveis.. Vi har det med andre ord helt fantastisk og hjemlengselen lar foreløbig vente på seg!;) Vel.. hvor skal jeg begynne? Mye har skjedd og mange steder er besøkt siden sist – norgesbesøk har vi også hatt!:)

Vi kan jo starte med påsken, eller Semana Santa som det heter i Spania og som virkelig er verdt å få med seg hvis man først skulle være så heldig å tilbringe påskeuken i nettopp Spania. Mens flest nordmenn forbinder påsken med fri og grande påskeegg fylt med godteri sørger spanjolene over minnet om Jesus død. Hvis man ikke er kjent med Semana Santa fra før kan det fort oppfattes som norsk 17.mai, bortsett fra at stemningen og musikken er litt mer dyster. I enhver by og landsby, spesielt her i Andalucia som er den mest kristne regionen i Spania kan man se påskens budskap blir levendegjort gjennom utallige prosesjoner. Menneskemengder som følger religiøse figurer hvor sorgen er blandet med musikk, farger, kunst og magi. Ikke helt ulikt 17.mai hvis man bytter ut religiøse figurer med korps!;)

Vi fikk oppleve 1.påskedag (den helligste dagen) i Málaga! Vi var ikke helt sikre på hvor prosesjonen skulle starte, så vi fulgte bare folkemengden og vips så var vi midt i sirkuset! En nydelig sommerdag med topp norgesbesøk i undervurderte Málaga. Byen de fleste har hørt om, men som kanskje er den byen som er minst utforsket i Andalucia. Flere reiseoperatører skriver fremdeles at byen knapt nok er verdt et besøk – noe som er veldig synd, synes vi! Hva synes du som har bodd der, Linn?:) Vi synes Málaga er en by som har alt – historie, shopping, restauranter, strender og ikke minst en bilfri gamleby! Og er du kunstinteressert så kan du avlegge Picassomuseet et besøk. Hva mer kan man ønske seg? Málaga puster vår storbyfavoritt Barcelona i nakken!;)

Vi var så heldige at vi hadde besøk i påskeuken og benyttet uken godt. Langfredag tok vi bilene fatt 2t sørover til Gibraltar. Stredet som skiller Atlanterhavet i vest og Middelhavet i øst og hvor man på en klarværsdag kan man se over til Afrika. Den spektakulære klippen kan man skimte på lang avstand etterhvert som man nærmer seg med bilen og hvis man ønsker å ha Afrika med på CV-en kan man enkelt komme seg over med båt fra Gibraltar. Jeg for min del har avlagt Tangier (Marokko) et besøk tidligere og kan berolige med at vi ikke gikk glipp av noe;) Dessuten hadde vi bestemt oss for å holde oss i Europa med Oliver Jacob. Gibraltar er fortsatt en britisk koloni, så her trenger man pass for å komme inn. Og da hører det vel med til historien å fortelle at vi (Ollie, Christian og jeg) forsøkte å ta turen til Gibraltar noen dager før besøket kom, men kopipasset mitt var ikke grensevaktene spesielt imponert over. De lo faktisk av det. Så det er tydelig at gyldigheten av kopipass praktiseres ulikt etter hvor man befinner seg i verden;) Men, vi kom oss over grensen bare noen dager senere, med mitt ekte pass som besøket var så greie å ta med til meg – hurra!:) Vi var her Langfredag så det meste var stengt, med unntak av noen få suvenirbutikker, så shopping ble det dårlig med (tror ikke lommeboka var like lei seg for det;). Den største turistattraksjonen er dessuten de ville apene på toppen av klippen, selv om mange også (spesielt spanjoler) drar hit for å kjøpe alkohol og røyk siden Gibraltar er tollfritt. Vi var ikke spesielt heldige med været denne dagen men hadde bestemt oss for å ta taubanen opp til toppen for å se de ville apene. På vei mot banen møtte vi på en lokal guide med minibuss som overtalte oss til å betale i dyre dommer for sightseeing med bussen hans. Jeg personlig liker heller å finne ut av ting selv, men denne gangen er jeg evig takknmelig for at vi valgte å si ja til det. Taubanen fikk nemlig tekniske problemer pga vinden og måtte stanses. Det hadde ikke vært like moro å bli hengende å dingle 300 m over bakken. Oppover mot klippen stoppet vi ved flere grotter, (Gibraltar har ikke mindre enn 150 grotter) før vi nådde apene ved toppen. Apene er ikke menneskeskye, snarere tvert imot. Her gjelder det å holde hardt i kameraet og passe på sekken sin, for før man vet ordet av det løper apene avgårde med kameraet ditt eller matpakka som de har stjålet fra sekken din. Ganske frekke igrunn. Derfra gikk veien ned igjen og vi tok fatt på den 2 timers lange kjøreturen hjem til Colmenar. Etter andre gang på Gibraltar tror jeg neppe det blir noen tredje gang.

Fra ville aper til sommerfugler i Benalmádena! Bare noen få mil fra Colmenar ligger Mariposario de Benalmádena. En sommerfuglpark med over 1500 sommerfugler fra hele verden. I et tropisk miljø har man laget en innendørs park med sommerfugler. Det var en ganske annerledes, men morsom opplevelse. Vi gikk rundt med 1500 sommerfugler i alle mulige farger og former surrende rundt oss. Og inne i parken kunne vi overvære hvordan puppene klekkes til sommerfugler!:)

Den siste ettermiddagen med besøk tibrakte vi i vakre Nerja. Siden Mariann hadde tilknytning her var det en ekstra motivasjon for å dra hit, noe vi absolutt ikke angrer på! Nerja ligger øst for Malaga og er det mest kjente stedet ved kysten. Det er faktisk ikke lov til å bygge høyere enn fire etasjer i Nerja, så høyblokker finnes det ei, hvilket gjør det til en veldig hyggelig by:) Her var det Mariann som ledet an og førte oss til Balcon de Europa hvor vi kunne skimte milevis med klipper og hav. En perfekt avslutning på et veldig hyggelig besøk:)

Fra turistattraksjoner til uoppdagede Antequera! At denne byen er så godt som uppdaget av turistene er igrunn veldig rart. Den lille byen er rik på historie, den har ikke mindre enn 26 kirker, sju klostre, flere museer, et vakkert sentrum og en «alcazaba» (noe nesten enhver by med en viss størrelse har, har vi funnet ut) med vakttårn og bymurer. Antequera er også kjent som «hjertet i Andalucia» på grunn av den sentrale beliggenheten mellom Sevilla, Cordoba, Granada, og Malaga. Vi tok en dagstur hit siden byen ligger kun 30 min kjøring fra Casa Vamos a ver (huset vårt). Vi falt pladask for denne uoppdagede perlen av en by, og mye av det skyldes nok også at vi fant verdens beste Montaditos/tapasrestaurant! En skikkelig lokal tapasbar (definitivt uoppdaget av turistene) hvor montaditoene smeltet i munnene våre. Vi kommer garantert tilbake!:)

Fra uoppdagede Antequera til historiske Córdoba! Vi pakket igjen koffertene våre og spanderte en langhelg på Córdoba! Førsteinntrykket var som forventet med historiske bygninger (kirker, moskeer, klostre, festninger) som vitnet om at maurerne engang hersket her. Cordoba har tatt godt vare på den arabiske historien! Mezquita-katedralen blir betegnet som den største turistattraksjonen, kanskje sammen med alle de vakre patioene som kjennetegner Cordoba. Og det var egentlig det som var å få med seg, synes vi. Sitter igjen med litt blandede følelser for Córdoba. Mulig det var den litt lubne, skumle, innpåslitne mannen som stjal Christian sin Cola som ga oss disse blandede følelsene. Ikke godt å vite.

Etter et tettpakket reiseprogram var det deilig å få pustet ut en uke hjemme i Colmenar. Mange inntrykk som skal fordøyes. Og i forrige uke kom sommeren på ordentlig også – endelig!!:) Det skal nemlig sies at været har vært meget variabelt den første tiden. Spanjolene har ikke snakket om annet enn hvor «frio» det er. Vi har fått bruk for både paraply, vinterjakke og bikini. Og når sommeren først melder seg finnes det ikke noe bedre sted å være enn hjemme i Colmenar. De siste dagene har vi tilbrakt foran bassenget, gått surr i både dager og klokkeslett. Verdens blideste baby koser seg gløgg på reise, både hjemme i Colmenar og på reisefot er han en usedvanlig blid og fornøyd baby som blir 9 mnd’er 1.mai! Tiden går ALTFOR fort. Han utvikler seg dag for dag, og vi er heldige som får dele den første tiden sammen med han begge to. Vi kan nesten merke at han begynner å kjede seg hvis det blir for mange dager hjemme uten at vi reiser noe sted. Ingen tvil om at han har blitt glad i å reise han også!:) Han har foreløbig ikke begynt å krabbe, men har sine egne måter å få tak i ting på, nemlig trekke i teppet til tingen kommer mot han, eller rulle. Hvorfor krabbe når man kan rulle? Det må jo selvfølgelig være mye morsommere å rulle enn å krabbe. Han skal gjøre ting på sin egen måte. Kan ikke se hvor det kommer fra..? Han løper nok før han krabber.

Etter en avslappende uke tok vi på søndag en dagstur til Granada med lynvisitt (iført sandaler) til Sierra Nevada. Vi hadde bare èn dag på oss, så vi måtte være raske! Vi hadde valgt ut Alhambra og Plaza Nueva som steder vi ville få med oss. Alhambra blir av noen sett på som verdens 8nde underverk. Et praktfullt kompleks med utsikt over de snøkledde fjelltoppene i Sierra Nevada. Alhambra ØL-en er også verdt en smaksprøve!:) Vi tok en rast på en fortausrestaurant på Plaza Nueva, med levende gatemusikk, backpackere, studenter og en dansende fornøyd baby som elsker musikk! Synd vi bare hadde en dag her, men vi kommer tilbake. Videre fra Granada gikk turen opp til Sierra Nevada. Fra 20 plussgrader til betydelig færre på kun en halvtimes kjøretur. Been there done that;)

Å kjøre bil i Spania har blitt like naturlig som å dra på jobben hjemme. Det er Christian som tar seg av motorvei kjøringen, og jeg kunne ikke følt meg tryggere. Flink er han!:) Veiene er også ganske bra (bompengene går nok faktisk til utbygging av veier i Spania;) Jeg på min side holder meg foreløbig til lokal bykjøring;)

I skrivende stund er vi hjemme i Casa Vamos a ver. Sommeren har kommet for å bli og Ollie venter spent på neste norgesbesøk, denne gangen av farmor og farfar. God tur – hvis dere rekker å lese!:) Og hvis alt går som planlagt sitter vi om 3 dager på toget til Madrid!:)

Reklamer

…Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Legg igjen en kommentar

Da har øyeblikket vi hele tiden har gruet oss til kommet; Hjemreisen.

Den siste måneden har vi både hatt norgesbesøk, feiret god gammeldags 17.mai i Sjømannskirken, prøvesmakt Sherry i Jerez de la Frontera og slikket sol med den akrobatiske lokalbefolkningen på vakre Playa de la Puntilla i El Puerto de Santa Maria.

Det siste norgesbesøket ankom Casa Vamos a ver den 9.mai og med dem kom ogå en nesten uutholdelig varme med tropenetter èn uke i strekk. Snakk om å «time» ferien sin bra. Både varmen og det faktum at vi var èn passasjer for mye i bilen la naturlige begrensninger for de helt store utfluktene, men vi fikk likevel avlagt torsdagsmarkedet i Colmenar et besøk og vi fikk spist middag i Comares – som begge deler har blitt et fast rituale for våre gjester. Vårt lille passasjerproblem løste vi ved å ta en spansk en og legge den spreke oldemora til Oliver Jacob i bagasjerommet, mens på den noe lengre veien til Malaga tok vi lokalbussen. Etter en uke med hyggelig selskap og nesten plagsom varme, dro besøket nordover igjen for å feire nasjonaldagen i kjent bunadsvær, mens vi holdt på å renne bort i ->

Sjømannskirken i Calahonda. Oliver Jacob fikk oppleve sin første 17.mai på godt norsk vis, selv om vi befant oss i Spania. Nærmere 300 nordmenn hadde tatt veien til El Campanario denne dagen. Her ble vi møtt av norske flagg i fleng, bordene var pyntet med søte små blomsterbuketter i rødt, hvitt og blått. Tradisjonelle barneleker som sekkeløp og blikkbokskasting stod også på programmet, og til min store begeistring stod både rømmegrøt, spekemat OG pølse i brød på menyen – trippelHURRA! Sjømannskirken hadde virkelig gjort sitt for å gjøre denne dagen spesiell for oss nordmenn, og de bestod – med glans! Terningkast 6.

Min første 17.mai – HipphippHURRA!!

Rødt, hvitt og blått i Sjømannskirken i Calahonda

Spekemat og røMMMMMMMegrøt

De to siste ukene av eventyret hadde vi hele tiden planlagt og tilbringe langs kysten i sør, i El Puerto de Santa Maria, som også var min hjemby for 12 år siden – men først et lite stopp 2 mil nord i Sherryens hjemby;

Jerez de la Frontera. Hvis man først avlegger denne byen et besøk så er det også et must å besøke en av de mange bodegaene. And so we did. Gonzàlez Byass Tío Pepe var bodegaen som trakk det lengste strået. Her fikk vi èn times omvisning og en detaljert innføring i produksjonen av sherry, som til slutt ble avrundet med tapas og prøvesmaking. Som sagt; et must å få med seg, selv om hverken tapasen eller sherryen gjorde det store smaksinntrykket. Terningkast 4.

Tío Pepe

Inne i Bodegaen hvor Sherryen blir lagret

Klare for prøvesmaking

12 år etter – i El Puerto de Santa Maria. Da var vi her, reisens siste stoppested. Mange gode minner befinner seg i El Puerto og jeg er heldig som får vise min lille familie stedet som jeg for (altfor) mange år siden tilbragte noen måneder av mitt liv. Denne perlen av en havneby har de på mirakuløst vis klart å bevare nesten akkurat slik jeg forlot den i 2000. Vi klarte å finne et hotell kun 200m unna La Arboleda (navnet på leilighetskomplekset jeg bodde i – og som det fortsatt heter)! Muntert sendte jeg melding til Lise og Linn om at det var kommet et treningssenter på toppen av leilighetskomplekset vi bodde i, og at det skulle det vært da vi bodde der… noe det visstnok dengang var.:P Skolen er nå flyttet til Jerez og leilighetene er gjort om til private leiligheter. Bare 2-300m fra La Arboleda ligger vakre La Puntilla, sandstranden hvor man kan sole seg i fred for turister og innpåslitne selgere og blir det for varmt kan man finne skygge under en palme. Dette ble Oliver Jacob sitt første bad i sjøen, og han storkoste seg – både i sand og i vann!:) Her nøt vi noen ettermiddagstimer nesten helt for oss selv, kun kompanert av noen lokale strandløver og en guttegjeng som imponerte med spektakulære hopp på BOSU ball – fantastisk! Terningkast 10! 😉

La Arboleda 2012

Oliver Jacob sin første strandtur

Nyter utsikten

Jeg kunne skrevet side opp og side ned, men reisen er ved veis ende og permisjonseventyret er over, for denne gang. I skrivende stund har vi vært hjemme halvannen uke. De første dagene gikk med til å pakke ut, akklimatiseringen gikk rimelig kjapt. Vaskemiddel ble blandet med skyllemiddel og kopper ble plassert på steder de absolutt ikke skulle stå. Det er alltid fantastisk å komme hjem etter en reise og denne skal vi leve lenge på.

 

Noen syn kommer vi til å savne mer enn andre…

Gjeteren med fjellgeitene sine

 

ADIOS!

07.05 – Fra storby og storbymarked til minimarked i Colmenar – Día del Trabajo (1.mai) i lille sjarmerende, men spektakulære Ronda. Clint Eastwoods Tabernas med svipptur til naturvakre Cabo de Gata og hjem til naturforstyrrelser i form av FROSKER(!) i bassenget.

Legg igjen en kommentar

Før vi satt oss på toget til Madrid (som krevde en egen reisedagbok) hadde vi 2 fantastiske sommerdager hjemme i Colmenar. Med nyankommet besøk tok vi turen til det lokale markedet for å kjøpe lunsj og badebalje til Oliver Jacob. Markedet avholdes i byen hver torsdag, og siden Colmenar kun består av restauranter, puber og tapasbarer er det her lokalbefolkningen (og vi) kjøper klær og grønnsaker. Med badebalje, badeleker, grønnsaker, skinke og honningmelon tilbragte vi de neste dagene ved bassengkanten hvor Oliver Jacob fikk tatt sitt første utendørs bad i den nyinnkjøpte badebalja. Helst vil han plaske i det store bassenget, men vi synes det er litt i kaldeste laget for han ennå;) En full badebalje blir til en halvfull på et blunk pga den entusiastiske plaskingen hans;)

Torsdagsmarked i Colmenar

Etter noen flotte dager i Madrid rakk vi såvidt å sette på en klesvask før vi 1.mai (som også er helligdag her i Spania) tok fatt på den svingete veien oppover i fjellene, nærmere bestemt 750m over havet til vakre –

Ronda. Dette er et av de mest besøkte stedene i Andalucia og vi kunne tydelig merke at byen bygger seg mer og mer opp rundt turismen, men Ronda er uansett verdt et besøk! Byen ligger nemlig på kanten av en dyp kløft, Tajo, som deler byen i to. Puente Nuevo, den 98m høye broen som ble bygget for å erstatte den lavereliggende Puente Viejo er virkelig et spektakulært syn.

Puente Nuevo

Fra Puente Nuevo med lokalbebyggelsen i bakgrunnen

Plaza de Toros er også en annen stor severdighet i Ronda. Tyrefekterarenaen er en av de eldste gjenværende arenaene i Spania og Ronda regnes som den moderne tyrefektingens vugge. Det utøves fortsatt tyrefekting i Spania, selv om noen regioner, deriblant Cataluna har innført forbud. Jeg har dessverre fått med meg tyrefekting tidligere og lovet meg selv: ALDRI igjen. Den planen viker jeg nok ikke fra.

Plaza de Toros

En sterk motstander av tyrefekting var tydeligvis nettopp her

Ronda var et fint mål for en dagstur og vi tror og håper at farmor og farfar var fornøyde med oppholdet, og at de tok fatt på hjemreisen med bagasjen fullastet av flotte opplevelser!:)

Alene igjen, hvor vi innkasserte flere sløve soldager før vi tok turen til Clint Eastwoods Tabernas i provinsen Almería, også kjent som Mini Hollywood. På vei mot Almería forandrer landskapet seg drastisk, fra grønne olivenlunder til cowboylandskap og vindmøller som får Danmark til å se puslete ut. Milene går radig unna i 120 km sone og plutselig var vi fremme i Tabernas. Har dere noensinne lurt på hvor alle westernfilmene fra 1960-og 70-tallet ble spilt inn? Ok, ikke i Amerika, men i Almerías ørkenlandskap, i Mini Hollywood. I dag spilles det ikke inn så mange filmer lenger, men filmkulissene står fortsatt. Hver dag kl.17 kommer cowboyene ridende inn i landsbyen og menn detter fra takene og ned i høystakken. Ville vesten lever med andre ord i beste velgående;).

 

Med utgangspunkt i Almería var ikke Cabo de Gata, med sine mange klipper, bortgjemte strender, asurblå viker og praktfulle panoramautsikter lange kjøreturen unna. Vi bestemte oss derfor for å ta en snartur innom før vi tok vendte nesa sørover igjen.

Noen av Cabo de Gatas mange klipper

Beundrer solnedgangen over Cabo de Gata

Nevnte jeg ørkenlandskap tidligere? Vel, apropos; der vi bor, altså et sted mellom Comares og Colmenar er kvalifisert som «Desert zone». Hvordan har det seg da at vi har frosker til badekamerater? Alle hus, nesten uten unntak har i dette området basseng, men dette er ingen luksusinventar, men snarere en nødvendighet pga det tørre og varme klimaet. Froskene er nok bare et resultat av menneskeskapte naturforstyrrelser.

Hei kompis!

I skrivende stund «vrinsker» muldyret og gradestokken viser 20 røde. Ut i sola for å fylle opp D-vitamin lageret!

Hasta luego! 🙂

06.05 – AVE t/r Málaga – Madrid

Legg igjen en kommentar

…Alt gikk som planlagt og sammen med farmor og farfar, til Oliver Jacob sin store begeistring – satte vi oss på toget til Madrid! Planen om å kun utforske Andalucía måtte vike for Spanias hovedstad, men når vi først skulle velge et annet sted, var Madrid slettes ikke noe dårlig valg. Valget og beslutningen om Madrid tur skyldes nok i stor grad høyhastighetstoget AVE. 2t og 35min senere var vi fremme.

TAXI! Alternativet gå/spasere var ikke så vanskelig å eliminere. Et imøtekommende og hyggelig personale på Villa Real i hjertet av Madrid var behjelpelige med bagasje og innsjekking. Allerede før kl.15.00 var vi installert på hotellrommet og vips så hadde vi en hel ettermiddag (uten tidsskjema og et tettpakket program med topp-5 severdigheter osv.)
hvor vi bare kunne vandre gatelangs i et yrende folkeliv og bli kjent med Madrid på vår helt egen måte – og kanskje den beste måten. Kun noen få hundre meter fra hotellet dumpet vi rett på Puerta del Sol, som viste seg å være knutepunktet for Madrids hovedgater, et greit referansepunkt for resten av turen med andre ord. Videre fra Puerta del Sol ramlet vi ned på en fortausrestaurant hvor vi inntok dagens middag med en litt spesiell variant av en forrett (dette skulle nemlig vise seg å bli turen hvor matopplevelsene stod i kø). Forretten fikk vi servert i glass, en tykk kremet suppe som skulle drikkes. Vi ble enige om at suppen smakte akkurat som ertesuppe, bare uten tilsatt erter. En helt grei, men ny opplevelse av hvordan en forrett kan spises, ehh.. drikkes!:) Med velfylte lagre fortsatte vi gatevandringen i det som bærer tydelig preg av å være en topp moderne storby blandet med en god posjon historie. Tilbake på hotellet med bena høyt og en god natt søvn før neste innholdsrike dag som begynte med:

Prado Museet. Vi var visst ikke de eneste som hadde tenkt å avlegge Prado et besøk denne lørdagen.. etter 50 min. i kø slapp vi endelig innenfor dørene. Med ikke mindre enn 5800 malerier å friste med ville dette ingen ende ta. For den virkelig kunstinteresserte kvalifiserer nok dette til en 2-dagers severdighet. Med et reisefølge hvor ca.50% tilhører kategorien «over gjennomsnittlig historie interesserte» tilbragte vi ca. en halv dag her. Av utallige kunstnere som var representert var det Francisco Goyas malerier av «galskap» som gjorde mest inntrykk. Ettehvert meldte sulten seg og vi hadde bestemt oss for å spise lunsj på –

Museo del Jamon, hvilket er et «must» å få med seg hvis man først befinner seg i Madrid. Her henger serranoskinkene i hopetall ned fra taket, disken er smekkfull av forskjellige typer oster og rundt bardisken henger lokale «madrileños» med en øl eller et glass vin og gjør det de er aller best på; slapper av og nyter livet. Med slitne føtter var dessverre ikke dette det ideelle stedet for lunsj, som måtte inntas stående i så fall. Sjarmerende, men lite forenlig med trøtte ben. Trøsten ble istedet å ta med seg litt skinke, en baguett og litt rødvin til hotellrommet senere på kvelden. Vi bestemte oss derfor for å gå videre mot Plaza Mayor (som også var vår neste severdighetspost denne dagen), for å se om vi kunne finne en restaurant hvor vi kunne innta lunsjen sittende.:) Målrettet satte vi kursen mot Plaza Mayor, men underveis meldte sulten seg såpass at vi svingte av i en sidegate før Plazaen og før vi visste ord av det menget vi oss med «madrileños» på det som må være en av de mest lokale restaurantene i sentrumskjernen av Madrid. Flaks! Her var det noe så originalt (hvertfall for oss nordboere)som kanin som stod på menyen. Så da ble det kanin til lunsj. Og det smakte jo godt også! Litt sånn som kylling, bare med en litt skarpere, men god smak. Igjen var lagrene fylt opp og vi tok de uthvilte bena fatt til –

Plaza Mayor. Den populære Plazaen som tidligere ble brukt til blant annet fotballkamper, tyrefekting og markeder, er i dag en eneste stor turistattraksjon bestående av kafeer, restauranter, suvenirbutikker og tiggende tegneseriefigurer. Ifølge flere reiseguider skal man holde seg unna restauranter hvor maten er avbildet på menyen, da dette visstnok kvalifiserer til en dårlig restaurant. På Plaza Mayor fantes det ikke restauranter UTEN bilder av maten de serverte, så da finnes det kun dårlige restauranter på Plaza Mayor da? Det fikk vi aldri svar på. Igjen med bena høyt på hotellrommet, bare denne gangen med serranoskinke, loff og rødvin også – en perfekt opplading til neste og siste dag som startet med et besøk til –

Palacio Real, slottet. Den eldre halvdelen av reisefølget dro i forveien da de ønsket å ta seg inn på slottet, mens vi – den yngre halvdelen valgte å sove litt lenger og nøyde oss med å beundre slottet fra utsiden. En praktfull bygning som oser av rikdom. De som håpet på et glimt av kongen ble nok dessverre skuffet da han (ifølge spansk sladderpresse) ikke ønsker å bo på slottet, men heller har bosatt seg sammen med sin tyske prinsesse (som betalte for elefantsafarien) utenfor byen. I en økonomisk turbulent tid har ikke kongens elefantjakt gått upåvirket hen i spanske medier. Det var nok en heller dårlig idè på et uheldig tidspunkt, Kong Juan Carlos. Fra slott til gjemte skatter på –

El Rastro. Når vi først var så heldige å tilbringe søndagen i Madrid så kunne vi jo ikke gå glipp av søndagsmarkedet (kanskje Europas største) El Rastro. Ikke mindre enn 3500 «boder» med alt fra gamle antikviteter til kjente kosmetikkmerker er stasjonert over flere kvartaler, så her kan man fint bruke en hel dag. Noen skatter fant vi dessverre ikke, men vi kunne vært heldige eiere av en litt mindre verdifull utgave av Skrik, men endte istedet opp med 2 utgaver av Clever and Smart på spansk og kjøremusikk CD-er av The Beatles og Black Sabbath. Glade og fornøyde tok vi turen tilbake til hotellet hvor vi rakk en liten siesta før Madridturen skulle avsluttes med et restaurantbesøk på –

Sobrino de Botin. Restauranten som ifølge den selv og Guiness rekordbok kan skryte på seg å være verdens eldste restaurant. Vi hadde bestilt bord til kl.19 og var ute i god tid, men køen og trengselen som møtte oss utenfor restauranten fikk hjertet til å dunke litt fortere. Hadde bestillingen gått i orden eller ikke? Det var bare en måte å finne ut av det på og sammen med håpefulle og sikkert veldig sultne mennesker akkurat som vi var, stilte vi oss i køen som presset seg gjennom dørene. Èn etter èn kom de skuffet ut igjen – Det hadde tydeligvis vært veldig lurt å bestille bord. Da vi endelig kom frem til mannen som stod med gjestelisten og som heldigvis inneholdt navnet vårt, ble vi vist opp i 2.etg, men siden vi hadde med barnevogn så ble vi heller geleidet inn gjennom kjøkkenet – forbi de smaleste smug hvor vi såvidt fikk barnevognen med oss ble vi vitne til pattegrisene som på rekke og rad lå klare for glødene kull og som vi senere fylte opp lagrene våre med. All honnør til farmor som hadde kommet over dette stedet i avisen.

Etter 3 dager i Madrid tok vi fatt på returen. Vi var ganske samstemte om at vi hadde brukt dagene godt, selv om vi selvfølgelig gjerne skulle sett mer av byen. Det vi ikke rakk å se, deriblant Real Madrid sin hjemmebane Santiago Bernabéu (til Christians bittelille skuffelse) får vente til neste gang.. jeg for min del har vært vitne til at Real Madrid slo Las Palmas ett eller annet i 2000/2001? den gang hvor Figo og Ronaldo hadde sin storhetstid der – hvilket minner meg om at jeg begynner å bli gammel og at Real Madrid drakta er byttet ut med Barcelona sin, selv om byene er likestilte som reisemål;).

Etter det andre besøket i Madrid (hvorav første besøk ble gjort for 12 år siden, 6 timer fra sør til nord i en liten hvit Fiat Punto sammen med Lise, Linnpinn og Henrik) er dommen følgende:

Vi besøker mer enn gjerne Madrid igjen – og igjen!

29.03 – Endelig var vi her!

Legg igjen en kommentar

Etter måneder med sparing, forventninger og planlegging var vi endelig på plass i Colmenar, Andalucia – Spania! Bortsett fra litt startproblemer (som dere sikkert har fått med dere) så har reisen så langt vært upåklagelig! Alle er og har vært friske så langt og Oliver Jacob smiler fra øre til øre hver dag. Tror han synes det er helt topp og ha mamma og pappa der HELE tiden, også begge to da:) Samtidig får han vifte med tærne uten sokker! Lykke!

De første dagene gikk med til å bli kjent i byen vår, Colmenar. Skal prøve å ikke forvirre dere: Colmenar er byen vi bruker mest, den ligger ca. 10-15 min kjøring fra huset vårt, dette er en passe stor by, hvertfall passe stor nok til å være skiltet fra motorveien;) Colmenar er en typisk hvit Andalusisk landsby (pueblo blanco) som ligger i fantastiske omgivelser i Montès de Malaga, ca.30 km fra Malaga som dere sikkert kjenner til. Lokalbefolkningen kan knapt ett ord på engelsk så her får man virkelig testet spanskkunskapene sine. Colmenar har alt man trenger fra hoteller, restauranter, bakeri, supermarkeder, verdens minste turistkontor, apotek og legesenter. Vil man shoppe får man dra til Malaga.

Colmenar

Vakre byen

Livet i Colmenar

Comares er byen vi hører til og som vi kan se fra huset vårt, byen ligger 740 m over havet og rager øverst på fjelltoppen her. Vi bruker ca. 5-10 min med bil til Comares. Comares er en mindre by enn Colmenar med et par koselige restauranter, suveren utsikt, smale gater sperret for biltrafikk og hvis man ønsker det så kan man få med seg flamencoshow hver fredag!;)

Vi bor altså sånn ca. midt mellom disse to byene.

Her bor vi – «På landet oppi fjellet», ganske beskrivende og dekkende egentlig. Vil man koble helt av så drar man definitivt hit, med bare 30 min til storby, sjø og strender og mange attraksjoner innen rimelig rekkevidde er dette stedet å anbefale.

Huset vårt består av 3 soverom, 2 bad, (ett av dem med badekar så Ollie får bade), kjøkken og stue. I stua har vi også en peis hvis det skulle bli kaldt. Det kan fortsatt bli ganske kaldt på kveldene her oppe, men vi har ikke tatt veden i bruk enda (heldigvis). Midt på dagen kan det bli ganske varmt så da er det bare å hoppe i bassenget;) Det kan også komme noen kraftige vindkast her, men det skal vi nok ikke klage over når gradestokken kryper sakte men sikkert oppover. Vår nærmeste nabo har både hunder, haner, hest og et dyr vi ikke har klart å sette fingeren på. Hanene vekker oss gledelig hver morgen, men vi klager ikke. Hver gang vi kjører til Colmenar møter vi den gamle mannen med staven som gjeter saueflokken sin. Vi bor på landet. Definitivt.

Vi kom nettopp hjem igjen etter en firedagers tur til hovedstaden i Andalucia ->

Sevilla, en utrolig vakker by, som kan sammenlignes med Roma, synes ihvertfall vi:) Bilder er lagt ut på facebook, se og bedøm selv;)

Hit tok vi bilen fatt (anbefales ikke), ca.2t kjøretur fra huset vårt. Hadde vi visst at det var såpass vanskelig å bruke bil i Sevilla så hadde vi nok tenkt oss om igjen. Du skal være ganske kald i hodet og god på å lukeparkere hvis du vil kjøre her. Men vi klarte det! 😀 Selv uten en bulk, believe it or not. Til vårt forsvar så sier lokalbefolkningen at Sevilla er Spanias verste sted å parkere i. Vi valgte å dra til Sevilla ganske tidlig i oppholdet pga temperaturen, det er nesten uutholdelig å dra hit nærmere sommeren. Vi hadde en fantastisk tur til Sevilla, er man interessert i historie bør man absolutt avlegge denne byen et besøk, den oser av romantikk og man kan nesten bli religiøs av alle kirkene som finnes på ethvert hjørnet i byen.

Nå slapper vi av hjemme før vi planlegger neste tur. Oliver Jacob stråler og sjarmerer alle i senk. På søndag er han 8 mndr allerede. Vi prøver å lære han noen spanske gloser, så gjenstår det å se om det blir hola eller hei først;) Enn så lenge er det blablabladadabla;) De er veldig barnevennlige her i Spania, barna tas med på alt. Det gjør det jo litt enklere for oss også.

Håper dere alle nyter det fine været som vi hører rykter om at dere har hjemme!

Og GOD PÅSKE! 🙂