Da har øyeblikket vi hele tiden har gruet oss til kommet; Hjemreisen.

Den siste måneden har vi både hatt norgesbesøk, feiret god gammeldags 17.mai i Sjømannskirken, prøvesmakt Sherry i Jerez de la Frontera og slikket sol med den akrobatiske lokalbefolkningen på vakre Playa de la Puntilla i El Puerto de Santa Maria.

Det siste norgesbesøket ankom Casa Vamos a ver den 9.mai og med dem kom ogå en nesten uutholdelig varme med tropenetter èn uke i strekk. Snakk om å «time» ferien sin bra. Både varmen og det faktum at vi var èn passasjer for mye i bilen la naturlige begrensninger for de helt store utfluktene, men vi fikk likevel avlagt torsdagsmarkedet i Colmenar et besøk og vi fikk spist middag i Comares – som begge deler har blitt et fast rituale for våre gjester. Vårt lille passasjerproblem løste vi ved å ta en spansk en og legge den spreke oldemora til Oliver Jacob i bagasjerommet, mens på den noe lengre veien til Malaga tok vi lokalbussen. Etter en uke med hyggelig selskap og nesten plagsom varme, dro besøket nordover igjen for å feire nasjonaldagen i kjent bunadsvær, mens vi holdt på å renne bort i ->

Sjømannskirken i Calahonda. Oliver Jacob fikk oppleve sin første 17.mai på godt norsk vis, selv om vi befant oss i Spania. Nærmere 300 nordmenn hadde tatt veien til El Campanario denne dagen. Her ble vi møtt av norske flagg i fleng, bordene var pyntet med søte små blomsterbuketter i rødt, hvitt og blått. Tradisjonelle barneleker som sekkeløp og blikkbokskasting stod også på programmet, og til min store begeistring stod både rømmegrøt, spekemat OG pølse i brød på menyen – trippelHURRA! Sjømannskirken hadde virkelig gjort sitt for å gjøre denne dagen spesiell for oss nordmenn, og de bestod – med glans! Terningkast 6.

Min første 17.mai – HipphippHURRA!!

Rødt, hvitt og blått i Sjømannskirken i Calahonda

Spekemat og røMMMMMMMegrøt

De to siste ukene av eventyret hadde vi hele tiden planlagt og tilbringe langs kysten i sør, i El Puerto de Santa Maria, som også var min hjemby for 12 år siden – men først et lite stopp 2 mil nord i Sherryens hjemby;

Jerez de la Frontera. Hvis man først avlegger denne byen et besøk så er det også et must å besøke en av de mange bodegaene. And so we did. Gonzàlez Byass Tío Pepe var bodegaen som trakk det lengste strået. Her fikk vi èn times omvisning og en detaljert innføring i produksjonen av sherry, som til slutt ble avrundet med tapas og prøvesmaking. Som sagt; et must å få med seg, selv om hverken tapasen eller sherryen gjorde det store smaksinntrykket. Terningkast 4.

Tío Pepe

Inne i Bodegaen hvor Sherryen blir lagret

Klare for prøvesmaking

12 år etter – i El Puerto de Santa Maria. Da var vi her, reisens siste stoppested. Mange gode minner befinner seg i El Puerto og jeg er heldig som får vise min lille familie stedet som jeg for (altfor) mange år siden tilbragte noen måneder av mitt liv. Denne perlen av en havneby har de på mirakuløst vis klart å bevare nesten akkurat slik jeg forlot den i 2000. Vi klarte å finne et hotell kun 200m unna La Arboleda (navnet på leilighetskomplekset jeg bodde i – og som det fortsatt heter)! Muntert sendte jeg melding til Lise og Linn om at det var kommet et treningssenter på toppen av leilighetskomplekset vi bodde i, og at det skulle det vært da vi bodde der… noe det visstnok dengang var.:P Skolen er nå flyttet til Jerez og leilighetene er gjort om til private leiligheter. Bare 2-300m fra La Arboleda ligger vakre La Puntilla, sandstranden hvor man kan sole seg i fred for turister og innpåslitne selgere og blir det for varmt kan man finne skygge under en palme. Dette ble Oliver Jacob sitt første bad i sjøen, og han storkoste seg – både i sand og i vann!:) Her nøt vi noen ettermiddagstimer nesten helt for oss selv, kun kompanert av noen lokale strandløver og en guttegjeng som imponerte med spektakulære hopp på BOSU ball – fantastisk! Terningkast 10! 😉

La Arboleda 2012

Oliver Jacob sin første strandtur

Nyter utsikten

Jeg kunne skrevet side opp og side ned, men reisen er ved veis ende og permisjonseventyret er over, for denne gang. I skrivende stund har vi vært hjemme halvannen uke. De første dagene gikk med til å pakke ut, akklimatiseringen gikk rimelig kjapt. Vaskemiddel ble blandet med skyllemiddel og kopper ble plassert på steder de absolutt ikke skulle stå. Det er alltid fantastisk å komme hjem etter en reise og denne skal vi leve lenge på.

 

Noen syn kommer vi til å savne mer enn andre…

Gjeteren med fjellgeitene sine

 

ADIOS!

Advertisements